Lag din egen kompost
Du kan forvandle hageavfallet og matavfallet til kompost på ca 1–2 år, og komposten kan brukes til plantene i hagen. Når du skal lage kompost, må du alltid starte med å legge et lag med fuktig materiale i bunnen, for eksempel greiner eller kvister du har klippet av hekken. Deretter kan du fylle komposten med avfall fra hagen eller kjøkkenet. Et tips er å blande avfallet, slik at det ikke blir et helt lag med bare ett materiale. Du bør med fordel også legge ugress i midten av komposten og dekke det til med annet materiale. Strø også på med hagejord eller gammel kompost innimellom, slik at du fremskynder nedbrytningen.
Tiden det tar før komposten er klar, avhenger av avfallet du kastet, og hvordan været har vært. Fra tid til annen må du kontrollere at innholdet i komposten er fuktig nok. Du kan også røre i komposten av og til, for å tilføre oksygen og fremskynde komposteringsprosessen. Visste du at jo oftere du rører i komposten, desto raskere blir den klar?
Hvilken type kompost bør du velge?
Kompostering i beholder
Du kan velge mellom kompostering i åpen og lukket beholder. De vanligste lukkede beholderne er laget av plast. Fordelen med en lukket beholder er at den ser fin ut, spesielt hvis du har en mindre hage. Denne typen kompostbeholdere holder skadedyr borte, slik at du kan kompostere matavfall uten å få besøk av sultne smågnagere. Det kan likevel være vanskelig å røre i en lukket beholder. Da bør man stikke en pinne ned i beholderen og lage dype hull i avfallet for å slippe til litt luft. Hos Biltema finner du kompostbeholdere og annen plantenæring til hagen din.
Kompostering i en haug
Kompostering i en haug kan enten gjøres i en åpen kompostkurv som har kontakt med bakken, eller i en frittstående haug som er tildekket. Fordelen med en kompostkurv er at du kan samle alt avfallet på et tydelig og avgrenset sted, slik at det blir enklere å holde orden. Hvis du legger komposten rett på bakken uten beholder, kan du dekke den til med løv eller halm for å isolere den, slik at du fremskynder nedbrytningsprosessen.
Ett tips er å kjøpe en kompostbeholder, slik at du enkelt kan samle alt avfallet på ett sted. Ta en nærmere titt på våre praktiske kompostbeholdere og andre smarte kurver og oppsamlere til din hage.
Varm- eller kaldkompost?
Du kan velge om du skal kjøpe varmkompost eller kaldkompost. Varmkompost eller hurtigkompost som det også kalles har tykkere vegger, beskytter mot skadedyr og er lukket for god isolasjon og optimal temperatur for rask nedbrytning. Det gjør at du også kan kompostere om vinteren. Hvis du skal kompostere matavfall, trenger du varmkompost.
Kaldkompost kan også ha beholder med lokk, men den er ikke like isolert eller skadedyrsikret, siden den bare brukes til å kompostere hageavfall. Kaldkomposten er ofte bare en haug på bakken full av løv, kvister og annet materiale fra hagen. Det kreves ofte litt mer jobb å holde i gang nedbrytingen i en kaldkompost.
Hvilken type avfall kan jeg kompostere?
• Aske. Men maksimalt 2 dl per 100 liter kompost
• Bark
• Fjærer
• Frukt
• Greiner og kvister
• Gresstorv
• Avfall fra hekken
• Høy og halm
• Jord
• Kongler
• Kjøkkenavfall
• Løv
• Ugress
• Papir
• Stallgjødsel
• Aviser
Hvor skal jeg plassere komposten?
Hvis du har muligheten til det, bør du plassere komposten i skyggen av et tre eller en større busk. Du trenger ikke å bekymre deg for at røttene vokser inn i komposten. Det er nemlig bare positivt hvis de kan dra nytte av noe av næringen. Komposten skal helst ikke stå i direkte sollys og vind. For sterkt sollys fører til at komposten tørker ut. Derfor kan det være lurt å plassere den slik at du enkelt kommer til med vannslangen. Sørg også for at den er enkel å komme til, slik at du både enkelt kan fylle den med kjøkkenavfall og tømme den for plantene dine. Jo lettere tilgjengelig komposten er, desto større er sannsynligheten for at du lykkes med prosjektet!